Kennel Myrteigen

Olav fortalte meg høsten 1990 historien til pointeroppdrettet sitt. Han fortalte da at han avlet for å få hunder

MYRTEIGEN-POINTEREN

Av Vibecke Mohr

Olav fortalte meg høsten 1990 historien til pointeroppdrettet sitt. Han fortalte da at han avlet for å få hunder til eget bruk, slik han selv ville ha dem. Når hannhunder skulle vurderes som parringshunder, brukte han å låne hunden med seg på jakt for å vurdere viltfinnerevnen og hundens sosiale sider. Han brukte også NPKs hannhundsamlinger for de samme vurderinger. Jeg har videreført dette med resultater fra DogWeb i NKK på kullene frem til 1994.

Myrteigen-pointeren slik Olav ville ha den, var på grensen til jaktgal, hadde stor viltfinnerevne, var hard og presis på fugl, stort- og hardtgående, hadde stor utholdenhet og var født apportør. Den skulle være robust med solid hårlag, hvit og rød (da Olav mente dette ga bedre hårlag), ha solid beinstamme og velbygget kropp der god underlinje og gode vinkler var spesielt viktig. Hodet var det ikke lagt særlig vekt på, etter Myrteigen Queen Erika 2 har flat skalle og noe fallende neserygg ikke vært uvanlig. Selvfølgelig er ikke alle som idealet, men pyser og kontrollører er i absolutt mindretall. Liten sekunderingsvilje og bittfeil forekom.

Den første pointeren kom til kennel Myrteigen på 50-tallet, for å dekke behovet for en hund som hverken iset eller hadde labbeproblemer på vinterjakt. 

I 1960 kom Terna fra Ingrid Kjær (kennel av Ranheim). Hun ble stammor til Myrteigen-pointerne. Terna ble parret med Ch Storfeltens Lad til Erik Wang. 

Myrteigens Queen Erika

I dette kullet kom den første Myrteigens Queen Erika (oppkalt etter Erik Wang). Erika fikk 1.UK/ÆP på høyfjell og Cert på utstilling, hun ble solgt som ung, men Olav beholdt avlsretten.

I 1968 ble hun parret med kongepokalvinneren Ch Nordfyns Sjahn (King af Bækkelund – Winthers Nekoline), spesielt på grunn av hans djervhet i fugl, men også fordi han var en meget god jakthund.

I dette kullet kom den råsterke jegeren Int UCh JCh Myrteigens Prikk til Ivar Bjerke. Olav førte Prikk på prøver og beste resultat ble 1.VK/CACIT i Nordnorsk mesterskap.
I samme kullet var også tispene Huldra og Prakket.
Huldra fikk 2.AK på prøve og Cert på utstilling og senere mor til championene Vierkrullens Troll, Vidda, Pan og Hunter (alle e Ch Oksby Fly).
Prakket ga Olav bort som valp, hun ble en råsterk og utholdende jeger, og fikk et kull med Ch Pan (Ch Ferreos Tom – Ch Trellerups Erla) til Enok Hansen. Olav hadde sett danske Tom i fjellet, han var en utmerket jeger og fuglebehandler, sterk og velbygget, men hvit og sort. Olav foretrakk derfor den hvit/røde sønnen Pan, som var en sterk hund
.

Kongepokal vinner Ch Myrteigens Sam

Med Prakket kom Kongepokalvinneren Ch Myrteigens Sam som Enok Hansen tok som parringsvalp. Queen Erika ble også parret med Pan, det ble to kull der Ch Myrteigens Prince Mon Likko til Arnfinn Veskje og Rex (eier?) og Sheik til Bård Jystad, begge med minst 1.AK på jakt, samt flere hunder med 2.AK på jakt, bl a Princess Belle (mor til Ch Stortefjellets Miska), og Myrteigens Maica til Olavs nabo.

Queen Erika hadde senere et kull med Keldbymagles Enok (Spar To – Keldbymagles Rikke), en artig, liten hund som var forferdelig flink i fugl. I dette kullet kom VK-hundene Ch Myrteigens Prince Jo (Jon Olav Ekrann) og Tanja som fikk 1.VK/CK på Nord-Norge prøven.
 






Myrteigens Maica var en råsterk jeger og meget hard. Hun hadde et kull med Kvist der Radja, stammor til Lomtjønnmyra-hundene kom.

Olav hadde så et kull på henne med Black Luckys Demon (SJCh Mariebergs Garrick – SJCh Black Luckys Lola), tiltross for at Demon var hvit og sort med middelmådig eksteriør. Olav ville ha inn hans fart og viltfinnerevne, dessuten hadde Olav dømt hans kullsøster Kawa og likte hennes hardhet i søk. 

Myrteigens Queen Erika (2).

I dette kullet kom Myrteigens Queen Erika (2). Hun var en hardfant som med Olav fikk 3 x 1.UK, derbyfinalist, 1.AK m/CK og en rekke VK-premier. Hun ble etter hvert gitt bort fordi Olav ble uthengt for sitt arbeid som felt-assistent i rypeforskningen i Gåvålia hos Johan B. Steen, tiltross for at hunden ikke ble brukt i feltarbeid der slik kritikerne mente.
 
Myrteigens Queen Erika (2) hadde flere kull. Først med NJCh Tarras (Boyd – Snøhettas Anja) til Kjell Hansen. Tarras ble valgt for sine meget gode jaktegenskaper.
 

Myrteigens King

I dette kullet kom Myrteigens King, en av de beste Olav har oppdrettet. King kom til unggutten Kåre Ola Botnan som etter mye strev og mange timer i fjellet fikk 1.AK, 1.VK/CK og sølv NM-lag som beste resultat på prøver, 1.AK på utstilling. King var en hardfant til å gå, stor viltfinner med stor utholdenhet og altfor lite brukt i avl.

Han har likevel satt spor etter seg gjennom parringen med Bjerkeli Misty (Black Luckys Shot – Ch Bjønnroas Rossi) som Odd Erik Røhjell overtok fra Randi Drolsum etter at Olav flere ganger hadde mislyktes med å få 1.AK på henne, hun fant flere ganger på noe tull oppunder 90 min slipptid (tidskravet først på 80-tallet til 1.AK).

NSJCh Håkersløkkens Straight Flush

I det første kullet kom NSJCh Håkersløkkens Straight Flush til Kåre Olav Botnan. Flush har på mange måter vært et bindeledd mellom gammeltypen Myrteigen-hund og neste århundrets kull. Queen Erikas neste kull var hos Odd Arntzen med hans hannhund Ch Dolstadåsens King (Zappo – Leistadåsens Desiree), en stor viltfinner med et fantastisk gemytt i hus, men med mangler i søket.







Olav fikk Dolstadåsens Erika tilbake sammen med moren. Erika viste tidlig god viltfinnerevne, men ødela en bakfot slik at hun endte opp som selskapshund og avlstispe. I det samme kullet kom også Ch Dolstadåsens Raja med flere 1. pr hunder etter seg.

Queen Erikas siste kull var med NUCh Gråhøgdas Vøgg (NJCh NUCh Myrteigens Prikk – Ch Alvarmarkens Fleur) og her ønsket Olav å gå tilbake til Myrteigens Queen Erika (1). I dette kullet kom bl a godpelsede Myrteigens Queen Erika 3 som Olav førte til 1.UK og derbyfinale, siden fikk Kåre Ola Botnan 2x1.AK og flere VK-premier på henne på prøve og 1.AK på utstilling. Myrteigens Fleur til Magda Bakke i samme kullet fikk 2.AK på jakt.
Sammen med Odd Erik Røhjell har Olav hatt 3 kull på Dolstadåsens Erika. Til alle kullene brukte de halvamerikaneren Sir Satan (Viroas Hannibal – The Missisippi Belle) til Johan B. Steen. Sir ble brukt fordi han representerte nytt blod, tiltross for at han var hvit/sort, han var grov i kroppen, hadde topp gemytt og var rolig i hus (men han kunne ikke gå rolig ut døren). Allerede som 3-4 mnd gammel valp var han med i Gåvålia der han jaktet selvstendig, fant fugl og viste fenomenal vindbruk. Alle avkommene hans har hatt fantastiske apport-egenskaper medfødt.

De to første kullene i kombinasjonen Sir – Erika ble Myrteigen hunder, her kom Myrteigens Berthe til Olav (f 1983) med 1.UK/ÆP, 1.AK og 12 VK-premier på jaktprøve (også god i skog, rapporterte), Cert på utstilling, og i 1985 Mollis med VK-premier, Lucifer 1.UK, 1.AK, 1.VK (finalist NM-høyfjell) til først Guttorm Erstad i UK og senere Odd Arne Vikavoll, og Rask til Liv Eide. Rask jaktet til han var 14 år og rasket med seg mange VK-premier.

Erikas siste kull ble registrert som Håkersløkken-hunder og der utmerket Fanta til Tor Steigedal med 1.UK/ÆP, 1.AK og flere VK-premier. Fantas gener finnes videre i Little Less II og hennes Bergugla-avkom.

 

Myrteigens Berthe

Myrteigens Berthe hadde flere kull og står oppført med 38 avkom. Det første kullet i 1988 var med italienske Urlo del Vento som ble valgt ut fra det han viste av viltfinnerevne og utholdenhet på NPKs testløp for hannhunder.

Dette ble et meget godt kull der Myrteigens Tampa Bay, Nico, Little Garlic Girl, Ferra, Biko og Jesper alle hadde 1. premie på prøve. NJUCH Myrteigens Tampa Bay og Per Arnold Backe vant kongepokalen på lavland i 1992. Tampa hadde flere kull der de mest kjente avkommene er Ch Grousehill’s H&M Cindy til Elias Melby og Charming Lady til Elin Dugstad med 1.VK/CK på prøve, begge etter Sølnklettens Djuk. Myrteigens Nico til Birgit Holter-Hovind, med Olav som dressør og fører hadde 1.UK, 1.AK og en lang rekke 1.VK’er både på fjell og lavland.


Nico ble bare far til ett kull med Viroas Kiss der den eneste som ble ført frem er Myrteigens JS Stinta med 1.VK på prøve, eier Christer Wallerby. Stinta fikk et kull i Sverige med Österviks Diablo-Rocco der Christer har tatt hjem Österviks Gullviva med 1.ökl, 3.VK på jaktprøve.

Myrteigens Little Garlic Girl til Geir Liabø hadde 1.UK; 1.AK, 1.VK på prøve. Hun hadde 2 kull med Caligula II alle Collini dei Pini (Urlo del Vento – Ch Jo-Kjells Isa) der Maffia av Glitretind som Geir Liabø beholdt selv har gode VK-premier på fjellet. 

Myrteigens Ferra

Myrteigens Ferra til Arvid Ormset/Kjell Dybvik hadde 1.UK, 1.AK, 1.VK/CK på prøve.
Ferra hadde et kull med halvbroren Myrteigens To der Råa fikk 1.AK, Kirva fikk 2.AK og Stella 3.AK og Oda 2 UK.

Neste kullet var med JCh Håkerløkkens Straight Flush der Ormsetstranda’s Raja fikk 2.UK på prøve. Jesper til Knut Husby hadde 1.UK på prøve.


I 1989 var det Sølnklettens Djuk (JUCh Pålamalmens Go-On (Dart II) – Piaættas Pia 3) som var far til Berthes kull. Her kom Myrteigens To, Yota, Vicky og Dixie. Myrteigens To fikk 1.UK, 1.AK og 1 VK/CK. Han var far til Ferras kull nevnt over.

Myrteigens Yota til Eivind Tørrisen fikk raskt 1.UK, 1.AK og VK-premier samt 1.AK på utstilling. Hun hadde ett kull med NUCh Varg (SJUCh Jo-Kjells Laser – Vasa) der Torvteigens Dart fikk 1.UK, Ina 2.UK og Ylva 1.AK og 2.VK på jaktprøve.

Myrteigens Vicky tok Geir Kielland som parringsvalp. Hun ble NSUCh og hadde 1.UK, 1.AK og 1.VK på jakt. Vicky hadde ett kull med franske Gin Des Buveurs D'air der Pointervilles Ville Bill til Odd-Arne Vikavoll fikk 2.UK på jakt.

Myrteigens Dixie til Bjørn Lier var en svært stortgående hund som Bjørn Plassgård førte til 1.UK og 1.AK.

I 1990 fikk Berthe ett nytt kull med Urlo del Vento. Resultatene herfra ble ikke like gode som det forrige, men hundene ble heller ikke stilt like mye på prøver. Olav beholdt Myrteigens Ola-Per som ble brukt på en tispe i Danmark med godt resultat og som nå har 2 Danske Derbyvinner etter seg, på prøver hadde han 2.UK.

Berthes neste kull var i 1992 med Int NORD UCh NJCh Pålamalmens Go-On (Dart 2). Her kom Myrteigens Sir Olav, Exit, Dreng, Surt og Zita 4. Myrteigens Sir Olav til Johan B Steen og Exit til Edle Backe fikk begge 1.UK på prøve. Surt til Vigdis og Per Nymark var et stortalent som dessverre sprang utfor et stup i ung alder.

Det siste kullet til Berthe var med NSJCh Håkersløkkens Straight Flush i 1994. Hundene herfra ble ikke stilt mye. Myrteigens Manuella og Pia Propella er de eneste med premiering på prøve.

Myrteigen’s Queen Erika 3 var en svært god avlstispe som avlet bedre enn seg selv. Hun hadde 5 kull, men bare det første er registrert som Myrteigen-hunder. Det var i 1986 med CH Vierkrullens Troll (Ch Oksby Fly- Myrteigens Huldra). 

Myrteigens KO Natascha

Her kom bl a Myrteigens KO Juster, KO Red O’White, KO Fata Morgana og KO Natascha.

Juster til Egil Flem var svært vakker med flere Cert på utstilling og hadde 2.AK på jakt.
Han ble far til et kull med Lurudals Frøken Frøy der det kom flere som fylte kravene til utstillingschampionat (CH Rambjøras Jo, mens Chendo og Bianco ikke er innmeldt til NUCh i NKK).






Red O’White til Hallgeir Brattset var en knallgod hund med 1.UK/ÆP, 1.AK, 1.VK/CK på jakt, Cert på utstilling. Whita fikk dessverre ikke avkom.

Fata til Kåre Ola Botnan, etter hvert solgt til Robert Skram fikk 2.UK og 2. AK på jakt og Cert på utstilling. Natascha fikk et kull med Sir Satan der Olav tok igjen Storfloen’s Kolsi.

Erika hadde 3 kull med Hopfossens’s Boy (JUCh Pålamalmens Go-On (Dart 2) – derbyvinner Jämtens Way). Her kom flere hunder med 1.premie på jakt: Storfloen’s Tina (Knut Sevaldsen), Sancho, Via (Vibecke Mohr og Ketil Boye Hansen), NSUCh Boysen (Vigdis Nymark), NJCh Petra (Kåre Ola Botnan) og Kim (Eva og Arild Solli), og Diamond Girl (John Arne Brovold) med 2.AK.
 
Avlsmessig har Via, Petra og Diamond Girl satt spor etter seg. Via kun med et lite kull på 4 med NSJCh Håkersløkkens Straight Flush. Reinhekla Myrteigen-hunder som alle fikk minst 1.AK på jakt: NJCh Svarthettas Frost (Ketil Boye Hansen), Irpa (Vigdis Nymark, avkom registrert som Valaskjalv-hunder), Ronja (Jan Løkken, avkom registrert som Skarsemsløkkja-hunder) og Leo (Magnar Steen). Petra hadde ett kull med Sir Satan. Fra det kullet hadde Storfloen’s St. Peter og Ronja 1.AK og 1.VK på jakt, Lotte og Tori hadde 1.AK på prøve.Lotte hadde 3 kull med flere premierte avkom etter seg.
Diamond Girl hadde 2 kull med Likkos Birk med noen jaktpremierte hunder som resultat.
Erikas siste kull var med NSJCH Håkersløkkens Straight Flush, men der er ingen stilt på fuglehundprøve.

Storfloen’s Kolsi var ikke selv premiert, men Olav jaktet nok med henne til at han ville ha ett kull på henne. Det ble også med NSJCh Håkersløkkens Straight Flush. Her kom det 3 valper. 

Myrteigens Marja Lisa

Myrteigens Marja Lisa og Celita ble stilt på jaktprøve med svært gode resultater. Marja Lisa til Rune Strandskog fikk raskt 1. pr i alle klasser på jakt og 1. pr på utstilling. Hun hadde et godt kull med Uno av Thorarinn der det dessverre kom noe HD. Celita til Mikal Stenhaug ble ikke stilt så tidlig på prøver, men hevdet seg godt med VK-premier.
 






De senere pointerkullene til Myrteigen har ikke vært under tisper Olav selv har ført frem og både helse, utstilling og fuglehundprøver er der registrert i DogWeb i NKK.

Kennel Myrteigen  setter stor pris på artikkelen og takker Vibecke for den inntresante artikkelen og vi er rimelig sikre på at våre lesere setter pris på historien og opplysningene om pointeren i Kennel Myrteigen. Vi forsøker etter beste evne å skaffe bilder etter hvært og er det noen som har bilder av gamle hunder setter vi pris på å få de tilsendt.