Kennel Myrteigen

Som oppdrettere av fuglehunder kommer alltid det tidspunktet der man må levere valpene fra seg til andre. Dette er bestandig tungt, man tenker på om man har valgt riktig hund til riktig familie, osv, og i de aller fleste gangene kommer valpen til et nytt hjem som tar godt vare på individet, og får valpen til å blomstre og bli en fullbefaren jeger og familiemedlem.

Noen er flinke til å holde kontakt med oppdretter, med brev, telefon og bilder og dette er tilbakemeldinger vi setter stor pris på som oppdretter da vi kan lære litt om hva vi har gjort med avel. Noen ganger får vi brev som gjør større inntrykk enn andre som dette diktet vi fikk fra Arne Kobberstad i Mosjøen i 1964, etter å ha solgt han en engelsk settervalp som ble sendt han med toget til Mosjøen.

Diktet har jeg lest et utall av ganger fordi jeg er glad i det. Måtte alle ha de samme følelser for en levende skapning, dyr eller menneske som Arne Kobberstad tilkjennegir her.

Canis

Vill og evinnelig jammer ut av en sprinkler kasse
Satt i et varmerom på en stasjon

Utkjørt og statsbane ristet femti støyende mil
Fjernet fra mammas bryst hvor det var godt
Å die, godt for en sulten munn

slik ble mitt første møte med deg
Canis- min lille hund

varsomt tok jeg deg med, fikk deg inn i min bil.
Startet og kjørte i villen sky
Gjennom stille gater den årle morgen
Kjørte med venstre hånd

den høyre presset jeg ned
i din trange sprinklete verden

førte min pekefinger trøstende mot din munn
som forstummet og pattet forsiktig og taus

aldri går vel ditt møte
med ordentlig mat meg av minne

bevare meg vel for en appetitt
du gjorde jo kål på en diger terrin
med ørret, poteter og fårikål
slikket den ren og snuste omkring den
som om du ville hamstre med selve magen

og magen
Canis , den var et syn.

plutselig var jo det slunkne skinn
spendt som en liten tromme

nei, unnskyld, en tromme er lett og hul
men magen din den var tung og full
det så jeg på gangar laget
du sjanglet jo nett som en søkkfull hund
bortover kjøkken gulvet

stoppet og skrevet på ustø ben
strittet med halen og laget
bravo, en diger en
midt på kjøkken gulvet

og derpå diltet du hit til meg
berørte min utstrakte hånd med din snute
forsto at her var en venn og
slikket den lenge og ømt

for selv en bortkommen liten hund
vet at livet er mer
enn mat for en sulten munn
det er kjærlighet

og kjærlighet, Canis det skal du få
alt du kan ta i mot
den hører til kosten og mat må du ha
vi gjør den til pålegg på maten

jeg ser du har vokst
de fire døgn
siden du kom til oss

kroppen din fastner, tar form
bena som vaklet, når du var mett
bærer med letthet din vekt

hodets og ansiktets edle trekk
forteller om edel byrd

et lykkelig barneår skal du få
med leking og liv og lyst

evner og krefter som slumrer i deg
skal lykkelig foldes ut
sterk skal du bli, fast som et fjell
tro skal du lære, tro på deg selv

også, min venn skal vi endelig ut
ut, ut på de vide vidder
ut fra byen, hvor alt er smått
til all naturen, hvor det er godt å
være- for frie menn

Arne Kobberstad Mosjøen 5/4-1964