 Vi gjengir her i sin helhet en artikkel Per Arnold Backe har skrevet i bladet Fuglehunden. Det er med glede vi leser slike historier om gode hunder og gode førere.
Pointer NJCh NUCh Myrteigens Tampa Bay
(Skrevet av Per Arnold Backe til Fuglehunden 28.02.06)
Fakta
Født: 05.02.1988
Far: Urlo del Vento
Mor: Myrteigens Berthe
Myrteigens Berthe er etter Sir Satan ( Johan B. Steen) og Dolstadåsens Erika
Oppdretter: Olav Schjetne
Eier: Per Arnold Backe. Oslo
Tampa Bye ble 12 år og hadde 2 kull med Sølnklettens Djuke til Geir Kielland. På 2 kull ble det hele 25 valper.
Jaktprøver
1UK 1989 Kongsvoll
2x2 AK 1990 Kongsvoll
2 AK 1991 Kongsvoll
1 AK 1991 Kongsvoll
1VK m / CACIT NM vinner med Kongepokal Lavland, Hamar 1991
2VK 1992 Hallingdal
1 VK / CK 1992 Kongsvoll
4VK 1992 Kongsvoll
Årets pointer 1991
Elitehund NPK 1991
Tampa Bay fikk senere mange VK premieringer på Kongsvoll
Utstilling
1 AK- 1VK – cert-2BTK-1992 Fellesutstillingen Oslo
1 AK- 1VK- cert- 1993 Romerike FHK
1AK-1VK –CERT, CACIB-BIM 1993 NKK Oslo
Kullsøsken
Jeg tror alle er jaktpremiert, men det er spesielt 2 fra kullet jeg vil fremheve, nemlig Myrteigens Nico til Birgit og Bjørn Atle Holter-Håvind. Det var Olav Schjetne og Edle Backe som førte Nico på prøve. Nico fikk 19 x 1 VK på jaktprøve men dessverre ikke cacit. Den andre hunden er Myrteigens Little Garlic Girl til Geir Liabø. Også hun fikk mange VK premieringer.
Avkom etter Tampa Bay
Hun fikk henholdsvis 12 og 13 valper på 2 kull, de aller fleste ble jaktpremiert.
Grousehill`s Cindy eier: Elias Melby, Hamar, ble NUCh
Grousehill`s Pepsi Light eier: Elin Dugstad fikk i hvertfall 1 UK
Grousehill`s Charming Lady eier: Elin Dugstad 1 VK/CK
Grousehill`s Calle eier: Egil Flateby fikk flere 2 AK
Meg bekjent er det ikke blitt noen stjerner på samme nivå som Tampa av avkommene.
Beste minner om hunden?
Myrteigens Tampa Bay var 40 års presang til meg fra Edle. Vi hadde hatt mange engelsksettere. Olav Schjetne skulle ha valpekull på Myrteigens Berthe, det var fristende å forsøke en pointer, selv om det var to ting Edle ikke skulle ha. korthårete hunder og MB Gelenderwagen. Det ble 3 av hver. Vi satt på flyplassen i Florida, Tampa Bay og diskuterte navn på valpen. Det ble selvfølgelig Myrteigens Tampa Bay.
Tampa Bay var 100% ærlig, en hund du virkelig kunne stole på, som gikk stort på prøver, men aldri ut av hånd. Med det ene øyet visste hun alltid hvor fører var og holdt god kontakt. Hun var en hund som var lært opp til at den skulle gjøre jobben uten at førere løp om kapp i vinnerklassen. I tett terreng hørtes det ut som det var en motorsag som kom. Alltid lydig, sikker apportør også i vann. Hun hadde nerver av stål, aldri redd eller usikker på fly, bil eller båt.
Med 1 AK var hun kvalifisert til å delta på NM lavland på Hamar i oktober -91. Jeg var ikke opptatt av det, ville på jakt istedenfor. Hadde aldri deltatt på jaktprøver på lavland. Vi ble enige om å starte og heller reise på jakt hvis vi ble slått ut. Edle meldte på, men Tampa hadde aldri sett en fasan. Tampa og jeg dro ut til Setskog hvor Olav Schjetne bodde. 4 dager til NM!
Plasserte 4 fasaner rundt om i jordkantene, det fungerte bra, hun klarte dem. NM-finale dommere var Rolf Sevendal og Steinar Sørli. Steinar var innom noen dager før og vi tok den eplekjekke ”sees i finalen”. Det gikk troll i ord. Med 120 startende hunder i VK klarte Tampa å få finaleslippet, ingen minus og et perfekt fugl arbeid. Dermed var hun Norgesmester og Kongepokal vinner.
Jakthunden
 Tampa var en tett plugg hele livet, ivrig og likte å utføre oppgaver. En glimrende jakthund. Hun var tidlig ute med å ta stand på rypevinge i line, trost og stær. Hun slapp seg ikke ordentlig ut i søk før den 3 høsten, men da ble det skikkelig. Lærte raskt å beherske alle vindretninger. På jakt var vi enige om å få ned alt det som kom av overflygere kanskje en støkk og det som måtte dukke opp. En jaktmaskin, en sterk hund som holdt hele uken.
Når jeg roste Tampa med å klappe henne på kroppen var det som å klappe gråstein. Aldri andpusten. Brystkassen var som en låvedør. Et arbeidsjern langt utover det vanlige, som aldri vegret, presenterte fugl, reiste djervt og presist. Sikker apportør, elsket å ta ny stand på gjenligger med fugl i kjeften på vei inn. 100% ærlig, samarbeidsvillig og lett dressert hund. På jakt trengte jeg ikke å kommandere ro i oppflukt, kunne bare konsentrere meg om å skyte. I de gylne tider ble det skutt over 100 ryper for henne i 3 års alderen. Hun gikk hardt, det hendte at en klo ble revet opp men det spilte ingen rolle.
Familiehunden
Myrteigens Tampa Bay var en utrolig grei hund i hus, og det var der hun helst ville være. Lå som en smultring, tittet opp med et øye og to slag med halen hvis hun ble tilsnakket. Det hastet aldri med å komme ut med mindre jeg tok på meg mine grønne klær. Vi trente lydighet i 10 minutter hver dag, kom , sitt, apport. Andre hunder var som luft, gadd ikke markere med kroppen. Et blikk var nok.
Andre områder der hun har bemerket seg.
I kvalifiseringen til NM lavland hadde vi et slipp i et villaområde og Tampa lette febrilsk etter fugl. Var kommet inn i en have. Hun hadde aldri hoppet over gjerder før og jeg kommanderte ”HOPP” og Tampa svevde over gjerdet i fin stil og fortsatte sitt gode søk. Noen hunder forstår mer enn andre. Myrteigens Tampa Bay var ”mor Norge”, traust, sterk psyke og fysikk. Hun var aldri syk. Hun hadde som sagt 2 valpekull 12 og 13 valper og diet dem alle i tur og orden, stålte av glede når valpene var levert. ”Fatteren”, nå drar vi på vinterprøve. 2 uker etter at valpene var levert fikk hun 2 VK på vinterprøve i Hallingdal.
Har du lykkes med andre hunder senere?
Jeg tror det er umulig å få en tilsvarende hund, hun blir jo bare bedre og bedre som tiden går. Det er bare slik. Litt urettferdig er det for hunder i ettertid, for automatisk går man og sammenligner. Senere hunder har ikke fått de samme mulighetene og sjansene, vi gikk også inn i en fase med lite ryper. Med jaktlyst på elg , rein, hjort og rådyr, med elghunder og strihåret dachs har høstsesongen blitt prioritert til jakt. Jeg har ikke deltatt på lavlandsprøver verken før eller siden. Mange trodde jeg ville få dilla på lavland, men nei.
 Hva har du lært av denne hunden?
Myrteigens Tampa Bay lærte oss at du skal sette pris på en skikkelig god hund og dens egenskaper. Det er ikke lett å virkelig god jakthund som lærer bort mye om jakt med fuglehund.
Og igjen: Forholdene er kanskje ikke alltid slik vi mener. Vi ser opp i trærne for å se på vindretningen, men er det likt nede i lyngen? Løper fuglene på bakken?
STOL PÅ HUNDEN - FORSTÅ HVORFOR HUNDEN GJØR SOM DEN GJØR.
Og til slutt, en stor takk til noen av historiens største personer i fuglehund sporten, Olav Schjetne og Johan B. Steen for at de har teft for hunder og avl.
Med hilsen Per Arnold Backe. Hjerkinn 28.02.2006. |
UniQ Food for UniQ Dogs