Kennel Myrteigen

Hva er målet med å bruke hund på jakt?
I første rekke er målet at hunden skal finne fugl. Stridens kjerne er imidlertid: Hvor fort skal hunden gå og hvor langt skal den slå ut?

La oss hoppe over videre diskusjoner og enes om følgende:
Hundens oppgave må være å finne nærmeste fugl ad korteste vei på korteste tid. En hund som oppfyller disse enkle kravene på best mulig måte, er en drømmehund.

Søk og vindretning

Hvordan skal søket være - rent generelt?
I forhold til marsretningen, skal hunden ha evnen til å bringe seg selv i en slik posisjon at den hele tiden har muligheten til å finne fugl. Det vil si at den skal henge på vinden så langt som mulig.
Med andre ord: går du i motvind skal hunden revierer foran og fra deg. I medvind skal den slippe seg ned i vinden og revierer imot deg.

Er du nybegynner er det kanskje nødvendig å forklare begrepet ”å slippe seg ned i vinden”. Det betyr at hunden løper med (unna) vinden et stykke, deretter snur den og revierer eller kryss søker opp mot vinden. Hvor langt ned hunden slipper seg ned i vinden vil ofte være avhengig av hvor oversiktlig terrenget er. Dessuten beror det på erfaringen til den enkelte hund.

Har vi sidevind fra høyre, skal hunden slippe seg ned i vinden til venstre for marsretningen din. Mønstret i revieringen blir på en måte parallelt med marsretningen.

Felles for alle søks opplegg: Føreren av hunden skal gå sakte slik at hunden gis tid til å fullføre søket. Går du for fort, risikerer du at hunden kommer inn bak deg og du tvinger eller river hunden ut av søket.
Bredden i søket vil alltid variere med den enkelte hundens utslagsevne, art og den oversikten terrenget byr på. Hunden skal jo holde kontakt med deg.

Hunden skal avpasse dybden i slagene etter nesen sin. Det er nettopp her viltfinnerevnen og viltbegjæret gjør seg gjeldende, og det er her skilleveien går mellom de små og store hundene i så måte.

Viktige detaljer

Myrteigens Smokie i fullt driv i Kongsvoll kjerr

Innenfor ”søksmønstret” finner vi en rekke detaljer som er uhyre viktige for hundens evne til å måte bringe fugl for skudd på. Hundens evne til å gå rundt spesielle kjerr og koller på den riktige siden i forhold til vinden - i stedet for å brase rett igjennom, og hundens evne til straks å justere søket sitt ved skiftende vindretning.
 
Det samme gjelder i kupert terreng med større eller mindre groper og dal søkker hvor vinden ofte er vanskelig å hanskes med for hunden.

Her finnes et utall av vanskeligheter som hunden må stri med og som vi ofte verken tenker på eller tar hensyn til. Den dagen vi forstår de problemene dette medfører, forstår vi kanskje også hvor vanskelig det kan være å være dommer på fuglehund prøver.

Å telle stand , om ikke annet så ved hjelp av fingrene greier de fleste. Men det er det som ligger forut for standen som er det vanskelige. Og det er her vi finner den beste hunden.