Kennel Myrteigen

Hva er forskjellen på en dyktig og en uegnet dressør?

Jo, den dyktige dressør blir aldri irritert. Han beveger seg hele tiden i rolig tempo, Han har lært seg å bruke enkle kommando ord som ”kom, ligg, sitt, nei, ja, takk" osv. Og han husker alltid å rose hunden sin. Husk: dressur betyr at du alltid tar hunden med det gode. Da får du en jaktglad venn. Tro aldri at du kan skremme eller banke hunden til å bli en god jakthund.

Dressører

Den mindre gode, eller nærmest uegnede dressør er den rake motsetning til den første. Alt skal gjøres fort, og både kilevinker, slag med lær bånd og skjenn sitter temmelig løst. Konsekvensen er som regel at hunden blir utrygg, kanskje redd og at ting blokkerer seg for den. Hvis det oppnås resultater på denne måten, vil de trolig sitte langt inne. Kanskje vil hunden rett og slett bli så engstelig at det blir nødvendig å løse opp dette, for så å starte forfra igjen.

Tydeligst ser vi dette ved en apport. En hund kan utføre oppgaven med den største glede, med viftende hale og øyne smale som streker. Gleden og stoltheten er ikke til å ta feil av. Den andre derimot, utfører ofte den samme oppgaven svært motvillig, selv om den vet den må. Kanskje kommer den inn med halen mellom beina og hodet så vidt over bakken. ”Huff, så gørr kjedlig dette er.”

Det som avspeiler seg her er at den første er dressert til å utføre ordren. Den andre viser tydelig at den er skremt til det. Det er fort gjort å finne grunnen til at dressur kan utføres med så avvikende resultat.
Den ene hunden ” den glade fuglehund” får ros hver gang den gjør det som er riktig. Den andre blir oppvartet med kjeft og hard hendt behandling for hver gang den gjør feil, og får heller ikke ros når den gjør ting riktig.

La oss ha konsekvensene av dette i minne. I dag dresserer vi ut fra følgende grunnregler:
1. Utnytt hundens naturlige egenskaper maksimalt.
2. Bøy minst mulig på hunden for å oppnå dette.

Tilpass dressur etter individet	Dressur betyr at du tar hunden med "det gode". Da får du en jaktglad venn.

I dag dresseres hundene i kennelen litt etter behov underveis, det vil si at veien blir til mens vi går og vi ser nødvendigheten av den enkeltes disiplin. Dette gjøres ut fra den enkle tanke: Hvorfor dressere en jakthund mer enn nødvendig?

Mange synes det er viktig å ”bunntråkke” sine hunder i dressur og følger den samme prosedyre med hund etter hund uten tanke på det enkelte individ.  Mange av de her hundene blir mer opptatt av sin fører enn det som er en jakthunds primære oppgave, nemlig det å finne fugl. Dette spores tilbake til litt for nidkjær utført appell dressur og da er vi ved et viktig punkt i dressuren.

”Målet er det samme, men ikke middelet for den enkelte hund”.

Du verden hvor enkelt det ville vært om alle hunder var psykisk sett like. Men ville det egentlig være så morsomt å være hundesportsmann da?